Bodø





















Noen ganger ønsket hun at hun ikke hadde flyttet i sommer. Hun hadde det fint. Etter tre år var hun blitt kjent med en god del folk og møtte sommeren med gode venner og kjæreste, brukte dager til dansing og musikk, hun gikk ut av ungdomsskolen med et bra snitt og begynte å bli kjent med hvordan hun skulle takle forskjellige utfordringer hun hadde. Så flyttet hun. Mistet kontakt med omtrent alle hun hadde blitt kjent med de siste årene, visste lenge i forveien at uansett hvor mye tid hun brukte på å være sosial ville det være til ingen nytte når hun bodde i en ny by. Begynte på nytt. Visste at neste halvår ville føles ensomt til tider, det ville være øyeblikk der hun på facebook kunne se hvor gøy bestevennene hennes hadde det, uten henne og så altfor langt borte. Tankene hun allerede hadde tenkt da hun hadde flyttet for tre år siden. Selv om alle begynte på nytt, var det samtidig annerledes for de som hadde venner som fulgte dem i overgangen fra gammelt til nytt. Det var ikke det at hun ikke ble kjent med folk, bare det at uansett hvor godt hun ønsket at hun kjente noen, visste hun at man først måtte skape et forhold, ha minner og aller mest ta tiden til hjelp, før man kunne si at man kjente hverandre og var hverandres venner eller lignende. Kunne ikke tiden bare gå fortere? Hun ville spole frem til tiden der hun visste at noen var glad i henne for den hun var, visste hva som var typisk henne, kjente henne og historien hennes, stolte på henne, som hun hadde mange minner og mye å se fram til med. Hun savnet den kjærligheten og tryggheten. Egentlig trodde hun vel ikke at det betydde så mye for henne, men det gjorde det. hun kunne ikke forvente at hun fikk det med én gang. måtte bare håpe på det beste og vente.

Ny by, nye muligheter, nye folk, nye førsteinntrykk, nye ark. Likevel var det fortsatt de samme tingene. Arkene ble aldri helt nye. Fortsatt de samme tankene som dukket opp i hodet hennes. Noen ganger var hun bare lei av seg selv. Lei av alle de tingene hun ikke fikk til. Alle de tingene hun ikke gjorde bra nok. Alle de tingene hun ikke var best i. hun ville være perfekt. Men ingen vil være perfekt. Perfection is a flaw. Tenk så kjedelig. Ikke vær perfekt. Flott, enda et nytt punkt på den milelange huskelisten hun hadde. 

Andre ganger føltes det rett. Byen hun hadde bodd i var ikke hennes by. Hun trengte en ny sjanse, gi nye førsteinntrykk og begynne litt på nytt. Virkelig bruke erfaring og lære av tidligere feil. Være bedre enn den hun var forrige gang hun var i samme situasjon. Tenke nye tanker, få nye vaner. Bli flinkere til det hun alltid skulle ønske hun var flink til. Hvis du vil, får du det til. Lettere sagt enn gjort, likevel ikke umulig. Alt er mulig.

Det var i denne byen hun skulle bo. Det var ikke så ille å bo der. Det var her hun hadde vokst opp, gått barneskolen, danset i mange år, og mange av minnene hennes hadde hun opplevd i denne byen. Byen var ikke altfor liten, ikke altfor stor. Til og med litt varmere enn der hun bodde før. litt. og litt var bedre enn ingenting. Det hun fikk til før kunne hun få til der også. Kanskje ikke like bra som før, kanskje ikke på samme måte. Kanskje det bare var en god ting. "Forandring fryder". Og det er jo faktisk litt sant.

Hun var egentlig heldig. Heldig som hadde familie og venner som var glade i henne, og som gjorde så godt de kunne for å være der for henne. Til tross for at de var langt unna mange av dem, visste hun at de var der. Tenkte på henne, og savnet henne. Hun trengte å møte nye utfordringer, bli kjent med nye folk. Etter hvert begynte ting å ordne seg for henne. Det gikk bra. Hun hadde fortsatt gode og dårlige dager, det var ikke til å unngå. Men hun lærte også å glede seg over de små tingene, for hun skjønte at hvis hun ikke levde der og da ville livet kun bestå av å alltid se fram til ting. Så klisjé som det var, skjønte hun at livet var nå. Det var bare å gjøre det beste ut av det. 

(har aldri skrevet så mye tekst på et blogginnlegg før... yolooo hah)
Sunniva. 

Tags:




4 comments Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...


Anna
Sykt bra skreve! føle mæ såå igjen i mye av det du skriv. savne dæ! <3
22.10.2012, 15:02

sunnivahalstensen
Anna: Tusen takk! Savna dæ så mye <3
22.10.2012, 21:33
URL: http://sunnivahalstensen.blogg.no/

Guro Hauan
åååh, du skriv så fint!!

savne dæ kjempe masse <3<3
22.10.2012, 22:53

sunnivahalstensen
Guro Hauan: tusen takk!! Savna dæ ååå <3<3
23.10.2012, 11:38
URL: http://sunnivahalstensen.blogg.no/

Write comment

hits